Bror min er sjuk

Og det er faktisk litt kjipt. Han er lagt inn på sykehus og har liggi der siden torsdag. Det er jo helt feil.

For han skal jo være her hjemme, sammen med meg. Det er jo ikke noe moro å finne på ugang aleine heller da. Og i skauen, bare ha med folka der, det går litt træigt liksom. Prøvde å få med mamma på litt moro på jordet i går, men det kan jo på ingen måte sammenlignes med Magnus.

Jeg prøver å trøste her hjemme så godt jeg kan, men føler at jeg ikke når helt fram. Så blir litt deppa av det jeg og. Veterinær ringer hver dag og oppdaterer oss, og det er bra. Og hun kan fortelle at han har det bra der han er. Han får all den behandlinga de kan gi, får intravenøst både det ene og det andre. Mange undersøkelser er gjort, og nye skal gjøres på mandag. Det de vet til nå er at han har anemi, han mangler i stor grad røde blodlegmer, og kroppen hans produserer ikke det selv. Uten at de vet hvorfor det. Og med det veldig høy puls, fordi kroppen prøver å kompensere. Derfor fikk han blodoverføring på fredag, og det responderte han godt på, så pulsen er i litt mer normal gjenge. Det er ikke behandling, men å kjøpe seg litt tid.

Det er sendt inn prøve i forhold til mangel på B12 (som visstnok er noe som ligger på rasen) - det kan føre til anemi. På mandag skal det tas prøver av beinmarg - det er den som produserer røde blodlegmer. Samt prøver for å sjekke ut om det er en flåttbåren infeksjon. Og noen andre prøver - tror jeg. Dyrlegen er veldig flink og hyggelig, men hun snakker enda fortere enn mamma, så det er ikke alt mamma helt får med seg.

Jeg håper bare han kommer hjem snart. For å bli her. Med medisiner - og så bli bra.

Jeg skal være kjempesnill. Han skal få ligge i biabeden så mye han vil. Og han skal få ligge i den store hundesenga uten at jeg sier et pip. Han kan få fortsette å ligge på armen til mamma (for derfor oppdaga hun den høye pulsen hans) - jeg ligger bare litt på andre sida jeg. Bare kom hjem du Magnus.