I'm back!

I flytting og alt som har skjedd har bloggen min ligget nede, men hos veterinæren i går fikk vi en selfiestang, og det tok mamma og jeg som et tegn på at det skal blåses liv i bloggen igjen. 
Jeg er fremdeles prinsesse og dronning og alt i huset, selv om folka har dratt inn mye annet rart under tiden. Først kom det jo en svenske, Otto. Så kom det en svenske til, Zip. Han er i tillegg til å være svensk - en border collie. Veit ikke hva som er verst. Eller jo, det veit jeg. Han måtte ha med seg MORA SI! Hva gir du meg! Hun er jo også svensk og border collie.

(teit svensk mor)

Ble ikke helt som tenkt dette her som du skjønner. Men, det positive er at det er disse bc'ene som må mingle sauene. Det slipper jeg. Ekle sauen. Jeg bare spiser litt sauemat, det får holde.

Vårs fire. Dette er et typisk bilde av situasjonen: Otto ser på noe, han vet ikke hva. Zip gjeter på noe, han vet ikke hva. Jen gjeter på Zip, hun vet ikke hvorfor. Bare jeg holder fokus og ser i kameraet.

Vi preikas. For ja, holder på øssfålldialekten her hvor de innfødte går rundt og sier mø. Say no more...