Brukshundtrening i Fredrikstad
Mamma og jeg har finni noen folk å trene bruks med. Døm er fra Fredrikstad og døm prekær og prekær og er ille trivelige. Det passer perfekt - for mamma driver med akkurat det samme - bare at hun prater eller snakker. Men det går visst nesten ut på det samme. Døm fra Fredrikstad tror at døm fra feks. Sarpsborg har et kromosom for mye. Eller i hvertfall er ille tette. Mamma har hørt det før fra en kollega, men nå har hun skjønt at det faktisk er sånn - for da hun møtte opp på feil Biltema og prøvde å unnskylde seg med at grensene mellom Sarpsborg og Fredrikstad kunne virke litt utydelige noen ganger - da blei vi nesten kasta ut av bruksgruppa og nå er grensene blitt mye mer tydelige.
Men i allefall. Lørdag var vi ute og trente igjen. Jeg trente rundering og bror min spor. Dvs at mamma la først et spor til bror og siden tilbrakte hun store deler av lørdagen sånn:
Hva rundering (eller søk som det heter i Sverige da - for broren min er jo svensk) er?
Jo det skal jeg fortelle deg. Det går noen folk i skogen. De vet hvor de er, går kanskje på en sti eller noe. Men i stedet for å fortsette turen på stien sånn at ingen går seg bort og blir redde og lei seg og tror de aldri skal komme hjem igjen, er det nettopp det som skjer. Plutselig blir et menneske (eller fler) sendt ut i skogen for å gå seg bort. Kanskje har de med seg en leke eller svenske kjøttbullar. Kanskje har de med seg MIN leke. Når de så har gått seg bort lenge og grundig skal så en hund finne dem igjen. Hunden løper ut og leter og finner folka og står enten å bjeffer sånn at den som var så heldig å slippe å overnatte i skogen blir døv for en periode, eller så putter hunden noe i munnen og piler inn til eier som så setter på et bånd på hunden og så piler de ut i skogen til mennesket som er der. Og så er alle glade og hunden får leke eller godbit eller begge deler og alle er enige om at hunden var kjempeflink. Og så tror du kanskje det er nok. Men neida, da er det plutselig et annet menneske som har gått seg bort da. Og så samme greie en gang til. Kan du tenke deg?!!! Blei helt stressa jeg. Det sprang mennesker rundt i hytt og pine og forsvant i skogen med mine leker. Det var jo bare å fort som fa... løpe ut og fange leka mi og prøve å slepe dette mennesket med meg inn igjen. Ikke for det, hun eller han hadde gått seg bort helt frivillig og kunne godt blitt i skogen, men de nekta å slippe leka mi, så da var det bare å prøve å få dratt hele greia inn til stien igjen. Og så håpe på at vi kunne fortsette den hyggelig turen vi var på, uten at noen stjeler mine leker og går seg bort i skogen.
Bror min går spor så den som går bak henger på med livet som innsats. Dvs de har opptil flere momenter å trene på. Men jeg tror faktisk at blir ille bra til slutt.
Så sånn kan man altså fort få en hel lørdag til å gå. Hva gjør dere på lørdagen?
Men i allefall. Lørdag var vi ute og trente igjen. Jeg trente rundering og bror min spor. Dvs at mamma la først et spor til bror og siden tilbrakte hun store deler av lørdagen sånn:
Hva rundering (eller søk som det heter i Sverige da - for broren min er jo svensk) er?
Jo det skal jeg fortelle deg. Det går noen folk i skogen. De vet hvor de er, går kanskje på en sti eller noe. Men i stedet for å fortsette turen på stien sånn at ingen går seg bort og blir redde og lei seg og tror de aldri skal komme hjem igjen, er det nettopp det som skjer. Plutselig blir et menneske (eller fler) sendt ut i skogen for å gå seg bort. Kanskje har de med seg en leke eller svenske kjøttbullar. Kanskje har de med seg MIN leke. Når de så har gått seg bort lenge og grundig skal så en hund finne dem igjen. Hunden løper ut og leter og finner folka og står enten å bjeffer sånn at den som var så heldig å slippe å overnatte i skogen blir døv for en periode, eller så putter hunden noe i munnen og piler inn til eier som så setter på et bånd på hunden og så piler de ut i skogen til mennesket som er der. Og så er alle glade og hunden får leke eller godbit eller begge deler og alle er enige om at hunden var kjempeflink. Og så tror du kanskje det er nok. Men neida, da er det plutselig et annet menneske som har gått seg bort da. Og så samme greie en gang til. Kan du tenke deg?!!! Blei helt stressa jeg. Det sprang mennesker rundt i hytt og pine og forsvant i skogen med mine leker. Det var jo bare å fort som fa... løpe ut og fange leka mi og prøve å slepe dette mennesket med meg inn igjen. Ikke for det, hun eller han hadde gått seg bort helt frivillig og kunne godt blitt i skogen, men de nekta å slippe leka mi, så da var det bare å prøve å få dratt hele greia inn til stien igjen. Og så håpe på at vi kunne fortsette den hyggelig turen vi var på, uten at noen stjeler mine leker og går seg bort i skogen.
Bror min går spor så den som går bak henger på med livet som innsats. Dvs de har opptil flere momenter å trene på. Men jeg tror faktisk at blir ille bra til slutt.
Så sånn kan man altså fort få en hel lørdag til å gå. Hva gjør dere på lørdagen?
Kommentarer