Otto-beibis

Jeg har fått en ny bror. Det er det folka sier. Det har i allefall flytta inn en ny fyr her. Som er bitteliten og heter Otto - og han er så himla søt!!! Jeg forsto det først sånn at han var til meg egentlig, men han skal visst bo her som et helt vanlig familiemedlem. Og - jeg kan bare innrømme det - jeg har vært ganske skeptisk. Altså - importere en liten ramp fra Botkyrka? Som er av type hann - og som følgelig også er av type svensk? Veit ikke helt jeg... Eller - visste ikke helt jeg. For nå må jeg nok gi folka helt rett og si at det var en god ide. Makan til søtnos! Han er snill og blid og har med seg masse leker og tyggebein som jeg kan låne. De ligger i allefall av en eller annen grunn i senga mi, så da kan det jo ikke forstås på annen måte.

Jeg var ikke med og henta´n, men har hørt litt om turen:
Mandag morra dro folka til Stockholm. De skulle hilse på den lille fyren en gang til. Det gjorde de, og kom til Annica kennelmamma samtidig som Astrid og Svenn-Erik (to folk fra Riesenlägret som også har én hund men som allikevel må ha fler). Så titta de og hilste og skravla og drakk kaffe der, og mente at de selvfølgelig hadde valgt ut den fineste. Bare at da de var der var det to valper som sov hele tiden - og det var de to som skulle bli norske neste dag. Men pytt. Så dro folka til Hågelbyparken og sov på vandrerhjem der. Det gjorde også de som skulle ha den andre sovende valpen, så dermed ble det litt vin og tullprat på "de voksne" som mamma sier (typisk lærerspråk). Men hyggelig var det i allefall.

Og neste dag var det henting. Og det var litt spennende. Plutselig var Otto vår. Helt vår og skal forhåpentligvis bo her sammen med oss lenge lenge. Da de skulle dra etter å ha ordnet saker og ting ble han så veldig veldig lei seg, og han gråt og han gråt og det var kjempetrist synes både folka og Otto. Stakkar liten - 12 søsken og mamma og tante og onkel - alle var borte på en gang. Men - han var vel så lei seg at han ble sliten av det, og sovnet. Og så gikk turen hjem ganske greit. Stoppa noen ganger og spiste og tissa og sånn, og så til slutt var de hjemme.

Og herreli!!! Han er så SSSSØT!!! Jeg simpelthen allerede elsker min lillebror. Han er tøff og barsk og helt rå på leking. Han er visst også kjempeflink til å kunne slappe av, hører jeg det prates om her. Akkurat det skjønner ikke jeg meg på, men folka er i allefall superfornøyde. De er også veldig glad for at de fikk kjøpe denna svensken. Jeg tror detta kommer til å bli helt supert jeg. Regner med at det kommer til å fortsette å komme stadig nye leker og saker og ting her. Jeg skal i allefall gjøre mitt for å lære han de tinga som er viktige å kunne.

Digger min lille Otto-beibi. Sånn på ordentlig heter han visst Riezors Korax. Folka har tatt en del bilder:










Jeg har sagt at folka for lov til å bruke bloggen min litt som valpedagbok. Det er i allefall lykke i heimen, og vi er Annica og Nora & Lukas evig takknemlige:)

Kommentarer

Populære innlegg