Riesenläger 2011 - og sommer forøvrig
Jeg har vært på Riesenläger igjen. For 4. gang. Veldig veldig kjekt som vanlig. Synes alle riesen burde være på Riesenläger. Med meg i år hadde jeg mamma, pappa og bror min Magnus Olsen.
I år trente vi rundering. Folka mente jeg hadde godt av å bli litt mer (???)selvstendig, og Magnus hadde godt av å sosialisere litt med folk som plutselig bare er i skogen. Så da blei det sånn. Vi var på en kjempetrivelig gruppe, Sven og Gun-Britt var instruktører, og hadde tydeligvis gjort detta før. Så dagene ble lagt opp med god veiledning og god trening. Runderingsgruppene blir delt opp sånn at det er folk på alle nivåer på ei gruppe, og det var veldig lurt, for så kunne vi se hvordan det feks skulle se ut i de forskjellige konkurranseklassene. På gruppa vår var vi noen helt ferske, og noen midt i mellom og noen på elitenivå. Kjempetrivelige folk alle sammen. Folka mine skulle hele tiden ta bilder dagen etter, helt til siste dagen, og da høljregna det og så har vi ingen bilder fra treninga.
Hva rundering (eller søk som det heter i Sverige da) er?
Jo det skal jeg fortelle deg. Det går noen folk i skogen. De vet hvor de er, går kanskje på en sti eller noe. Men i stedet for å fortsette turen på stien sånn at ingen går seg bort og blir redde og lei seg og tror de aldri skal komme hjem igjen, er det nettopp det som skjer. Plutselig blir et menneske (eller fler) sendt ut i skogen for å gå seg bort. Kanskje har de med seg en leke eller svenske kjøttbullar. Kanskje har de med seg MIN leke. Når de så har gått seg bort lenge og grundig skal så en hund finne dem igjen. Hunden løper ut og leter og finner folka og står enten å bjeffer sånn at den som var så heldig å slippe å overnatte i skogen blir døv for en periode, eller så putter hunden noe i munnen og piler inn til eier som så setter på et bånd på hunden og så piler de ut i skogen til mennesket som er der. Og så er alle glade og hunden får leke eller godbit eller begge deler og alle er enige om at hunden var kjempeflink. Og så tror du kanskje det er nok. Men neida, da er det plutselig et annet menneske som har gått seg bort da. Og så samme greie en gang til. Kan du tenke deg?!!! Blei helt stressa jeg. Det sprang mennesker rundt i hytt og pine og forsvant i skogen med mine leker. Det var jo bare å fort som fa... løpe ut og fange leka mi og prøve å slepe dette mennesket med meg inn igjen. Ikke for det, hun eller han hadde gått seg bort helt frivillig og kunne godt blitt i skogen, men de nekta å slippe leka mi, så da var det bare å prøve å få dratt hele greia inn til stien igjen. Og så håpe på at vi kunne fortsette den hyggelig turen vi var på, uten at noen stjeler mine leker og går seg bort i skogen.
Nå vel. Folka synes det var veldig morsomt. Har noen andre bilder fra uka da. Her er vi på vei bort til frysebilen med ukas lager av Vom.
Mamma og lille Oda - Milli har fått en stor lillesøster.
Sånn er det - noen har viktige intellektuelle og faglige diskusjoner, mens andre raker litt gress.
Her bodde vi (til venstre, Milli til høyre)
Lille Oda titter på verden
Palle hilser på Magnus Olsen på sin måte. Magnus Olsen hilser på Palle på sin måte.
Far min - Black Buck. Han hadde litt vanskelig for å stå stille med alle fire beina på en gang, så ble litt bilder tatt i farta liksom. Men kul fyr.
Før vi dro - helt overraskende - skulle det plutselig være med en riesen til - lille Oda. Var skikkelig søt da, og tipper Milli kommer til å bli skikkelig dritt lei henne;)
Det var den uka. Har gjort litt annet i sommer og. Legger inn noen bilder fra det og. Hadde besøk av tante og onkel og jentene. Trivelig. Dette er tante og halvparten av jentene.
Onkel.
Paps og minste av jentene.
Magnus Olsen med andre halvparten av jentene. Magnus elsker små babyer. Jeg elsker små babysokker.
Så har vi vært på tur litt rundt omkring. Onkel og Anna var med til Bufjord - der vi var sammen med Milli og Oda og folka dems.
Toyan min
Og paps
Toya interiørblogger
På oljemuseum. Hørte mamma sa til Toya at nå gjaldt det å være strategiske når pappa sa han ville dit. Så med stor entusiasme var de der - og så ble det fakkeltog og shopping etterpå.
Stavanger altså
Så plutselig Bergen
En type vi møtte i Akvariet.
En annen type som også bodde i Akvariet. I følge mamma har hun nå sett dyr i bur så det holder for resten av livet (vi har vært i Dyreparken i Kristiansand og). Det ER spennende å se løve og tiger og annet, men så blir det allikevel helt feil. Hva gjør liksom en sjiraff på 10 meter ute i regnværet i Kristiansand? Spiser løvtrær og ser på turister? Apene var kjempesøte, det var tydeligvis yngste sønnen til Julius som hadde ansvaret for underholdninga den dagen, mens resten av apene så ut som om de hadde en time i litteraturhistorie med mamma...
Og når du er ca 4 meter lang vil jeg vel tro du har behov for å strekke ut alle fire meterne på en gang en gang i blant, ikke bare alltid ligge i en rull liksom. Selvom slanger er ekle bør de vel få strekke på beina innimellom.
Siste stopp altså før det var til Dokka
Og på Dokka var det bryllup. Tante og onkel gifta seg. Kult.
Pappa ble konfirmert. Neida, bare ser sånn ut. Han leste litt om mangt som kort oppsummert vil si at "størst av alt er kjærligheten"
Toya og far og sønn Sogn spilte Bruremarsj fra Valdres
Og så er de gift. Grattis:)
Mens mamma synes det var veldig stas å se bruden pynta, brudekjole, ringer og alt det der, var pappa mer opptatt av denna. Husker ikke åssen bil det er, annet enn at den er svart og høres ut som om den går veldig fort hele tida selvom den ikke gjør det.
Og så til slutt er vi på Åseth og slapper av.
I år trente vi rundering. Folka mente jeg hadde godt av å bli litt mer (???)selvstendig, og Magnus hadde godt av å sosialisere litt med folk som plutselig bare er i skogen. Så da blei det sånn. Vi var på en kjempetrivelig gruppe, Sven og Gun-Britt var instruktører, og hadde tydeligvis gjort detta før. Så dagene ble lagt opp med god veiledning og god trening. Runderingsgruppene blir delt opp sånn at det er folk på alle nivåer på ei gruppe, og det var veldig lurt, for så kunne vi se hvordan det feks skulle se ut i de forskjellige konkurranseklassene. På gruppa vår var vi noen helt ferske, og noen midt i mellom og noen på elitenivå. Kjempetrivelige folk alle sammen. Folka mine skulle hele tiden ta bilder dagen etter, helt til siste dagen, og da høljregna det og så har vi ingen bilder fra treninga.
Hva rundering (eller søk som det heter i Sverige da) er?
Jo det skal jeg fortelle deg. Det går noen folk i skogen. De vet hvor de er, går kanskje på en sti eller noe. Men i stedet for å fortsette turen på stien sånn at ingen går seg bort og blir redde og lei seg og tror de aldri skal komme hjem igjen, er det nettopp det som skjer. Plutselig blir et menneske (eller fler) sendt ut i skogen for å gå seg bort. Kanskje har de med seg en leke eller svenske kjøttbullar. Kanskje har de med seg MIN leke. Når de så har gått seg bort lenge og grundig skal så en hund finne dem igjen. Hunden løper ut og leter og finner folka og står enten å bjeffer sånn at den som var så heldig å slippe å overnatte i skogen blir døv for en periode, eller så putter hunden noe i munnen og piler inn til eier som så setter på et bånd på hunden og så piler de ut i skogen til mennesket som er der. Og så er alle glade og hunden får leke eller godbit eller begge deler og alle er enige om at hunden var kjempeflink. Og så tror du kanskje det er nok. Men neida, da er det plutselig et annet menneske som har gått seg bort da. Og så samme greie en gang til. Kan du tenke deg?!!! Blei helt stressa jeg. Det sprang mennesker rundt i hytt og pine og forsvant i skogen med mine leker. Det var jo bare å fort som fa... løpe ut og fange leka mi og prøve å slepe dette mennesket med meg inn igjen. Ikke for det, hun eller han hadde gått seg bort helt frivillig og kunne godt blitt i skogen, men de nekta å slippe leka mi, så da var det bare å prøve å få dratt hele greia inn til stien igjen. Og så håpe på at vi kunne fortsette den hyggelig turen vi var på, uten at noen stjeler mine leker og går seg bort i skogen.
Nå vel. Folka synes det var veldig morsomt. Har noen andre bilder fra uka da. Her er vi på vei bort til frysebilen med ukas lager av Vom.
Mamma og lille Oda - Milli har fått en stor lillesøster.
Sånn er det - noen har viktige intellektuelle og faglige diskusjoner, mens andre raker litt gress.
Her bodde vi (til venstre, Milli til høyre)
Lille Oda titter på verden
Palle hilser på Magnus Olsen på sin måte. Magnus Olsen hilser på Palle på sin måte.
Far min - Black Buck. Han hadde litt vanskelig for å stå stille med alle fire beina på en gang, så ble litt bilder tatt i farta liksom. Men kul fyr.
Før vi dro - helt overraskende - skulle det plutselig være med en riesen til - lille Oda. Var skikkelig søt da, og tipper Milli kommer til å bli skikkelig dritt lei henne;)
Det var den uka. Har gjort litt annet i sommer og. Legger inn noen bilder fra det og. Hadde besøk av tante og onkel og jentene. Trivelig. Dette er tante og halvparten av jentene.
Onkel.
Paps og minste av jentene.
Magnus Olsen med andre halvparten av jentene. Magnus elsker små babyer. Jeg elsker små babysokker.
Så har vi vært på tur litt rundt omkring. Onkel og Anna var med til Bufjord - der vi var sammen med Milli og Oda og folka dems.
Toyan min
Og paps
Toya interiørblogger
På oljemuseum. Hørte mamma sa til Toya at nå gjaldt det å være strategiske når pappa sa han ville dit. Så med stor entusiasme var de der - og så ble det fakkeltog og shopping etterpå.
Stavanger altså
Så plutselig Bergen
En type vi møtte i Akvariet.
En annen type som også bodde i Akvariet. I følge mamma har hun nå sett dyr i bur så det holder for resten av livet (vi har vært i Dyreparken i Kristiansand og). Det ER spennende å se løve og tiger og annet, men så blir det allikevel helt feil. Hva gjør liksom en sjiraff på 10 meter ute i regnværet i Kristiansand? Spiser løvtrær og ser på turister? Apene var kjempesøte, det var tydeligvis yngste sønnen til Julius som hadde ansvaret for underholdninga den dagen, mens resten av apene så ut som om de hadde en time i litteraturhistorie med mamma...
Og når du er ca 4 meter lang vil jeg vel tro du har behov for å strekke ut alle fire meterne på en gang en gang i blant, ikke bare alltid ligge i en rull liksom. Selvom slanger er ekle bør de vel få strekke på beina innimellom.
Siste stopp altså før det var til Dokka
Og på Dokka var det bryllup. Tante og onkel gifta seg. Kult.
Pappa ble konfirmert. Neida, bare ser sånn ut. Han leste litt om mangt som kort oppsummert vil si at "størst av alt er kjærligheten"
Toya og far og sønn Sogn spilte Bruremarsj fra Valdres
Og så er de gift. Grattis:)
Mens mamma synes det var veldig stas å se bruden pynta, brudekjole, ringer og alt det der, var pappa mer opptatt av denna. Husker ikke åssen bil det er, annet enn at den er svart og høres ut som om den går veldig fort hele tida selvom den ikke gjør det.
Og så til slutt er vi på Åseth og slapper av.
Kommentarer