Fotomodellkarriere startet - kanskje også ødelagt...

Har vært en tur i Oslo i dag, for å være fotomodell i bladet Vi med hund. Det gikk jo strålende. På mange måter i allefall. Vi starta som vanlig hjemmefra. Mamma hadde sjekka at toget gikk 9.05 fra Vestby, for deretter å kjøre til Sonsveien for å ta toget. Som hadde gått. For toget går tidligere fra Sonsveien nemlig...Så tok vi neste tog.

Problemet i dag er ikke at det står alltid et tog, men at toget går presis og mamma ikke kan lese tabeller...

Men vi kom oss av gårde. En liten stund var det ok å følge med både ute og inne.

Men så var jeg ferdig med det og kulan på gulvet i stedet. Prøvde å ikke krølle skjegget for mye.

Men vi kom oss fram og inn og snart skal fotoseansen starte. Bare at MAMMA skulle bli sminka først. For hun skulle også være med på bilder... det må jeg si kom noe overraskende på meg. Og jeg skjønte at karrieren min som fotostjerne kommer til å stoppe med denne ene gangen...

Har du sett noe lignende? En evighet med sminke lagt av kjempeflinke sminkedamen - men kanskje ikke så stilig i dagslys... Mamma synes det var kjempemorsomt da. Fint det. For henne. Kunne hun bare gjort en skikkelig jobb når det virkelig gjaldt og... 

Jeg gjorde så godt jeg kunne, og i følge fotografen var det ikke meg det sto på for å si det sånn... Tenker at bildene kan brukes til illustrasjon i en artikkel om servicehund på jobb jeg... Men det var veldig kjekt å være der altså. Mamma blei sminka i kanskje 10 timer, jeg sov litt, knøvla en liten labbevalp litt og sov litt til. Så tok vi sånn ca 70 000 bilder da. Og så var vi ferdig. Da hadde det kommet en kjempelang hund. En sånn bassetfyr. Og han ville hilse på meg. Men jeg er nå blitt fotokjendis, og visste ikke helt om jeg ville hilse, så jeg la meg ned akkurat der båndet hans slutta. Han fikk dratt seg litt nærmere, men da bare skjøv jeg meg bakover, sånn at han ikke fikk stikke bassetnesa si bortpå meg. For jeg er fotokjendis. Og da skal en velge sine venner med omhu. Tror jeg.

Men nå var vi jaggu ferdig. Og skulle dermed tilbake til skauen igjen. Ute på gata så vi en narkoman som hadde velta midt i veien stakkar, mamma sto og lurte på om hun skulle hjelpe, "skal, skal ikke, skal, skal ikke, kanskje han ikke vil ha hjelp, kanskje han blir sint, kanskje han vil være i veien" - alt det der tok så lang tid å tenke på at da mamma hadde tenkt ferdig hadde en småbarnsmamma allerede gått ut i veien og tatt han under armene og løftet han inn på fortauet. Sånn kan det også gjøres. Så vi tusla oss bort på Oslo S, mista akkurat et tog igjen, men det kommer jo alltid ett til en stund etter. Og mens vi venta på at det skulle bli en stund etter bedrev vi et lite sosialantropologisk studie inne på Oslo S. Jeg har jo vokst opp i det beskytta langt-ute-på-landet, så detta var spennende. Mye folk å titte på. Synes jo selv jeg framstår som ganske trivelig, og det var det faktisk flere som synes, for mange som kom bort og spurte om jeg var en schnauzer, og en mann hadde til og med godbit til meg!

Så kom toget og vi dro hjem. Kul dag.