Grattis og litt trening:)
Aller først - supergrattis til Waltersen og Nina som nå kan regnes som verdens vakreste:) (mulig det bare er Walter som har papir på at han er vakrest i verden) Ganske kult at han er kompisen min, og i flg. Nina littegranne forelska i meg:) Så kan alle de andre slafsedamene bare ha det så godt, ingenting som kan måle seg med ei bestemt dame med rikelig med skjeggvekst tenker jeg:) Og nå har han så mange bokstaver foran navnet sitt at jeg husker ingen...
Kjekk kar? Flaut lite skjegg selvfølgelig...
Ellers ser det ut til at tunefluehelvete er på vei bort for denne gang, og det vil si det går ann å gjøre fornuftige ting ute igjen. Og vi har vært en bitteliten tur borte på banen i dag og trent litt. Vi er vel ganske rustne om dagen (hæ??? mammas uttrykk, aner ikke hva det er snakk om?), men moro å trene i allefall:) Jeg trente på ruta, og etter mamma har kjøpt seg kastearm er det ikke grenser for hvor langt hun kan kaste og hvor langt jeg kan løpe rett fram:) Det blei straks litt annet enn når hun skal kaste selv, ikke særlig vits i å løpe av gårde da akkurat, da måtte jeg i tilfelle bare snu for å få ballen. Vi jobba også litt med sitt/stå, men som i så mange andre ting har ikke mamma det helt klart for seg hvordan hun skal gjøre det. Så det kommer vi mer tilbake til.
Hr. Olsen blir ikke til å kjenne igjen når det kommer en tennisball inn i bildet, han ser helt teit ut, får litt sånn bordercolliefjes og begynner å gjete ballen... det er visst det nærmeste HAN kommer himmelrike. Mannfolk - endimensjonale. Men om folka mine klarer å få satt noe av energien hans i system kommer han til å bli sykt flink, han er superrask, har en voldsom eksplosivitet, og jobber gjerne når belønning er rett. Akkurat nå er det altså tennisball, og en arveleke fra Walter. Det er en kamuflasjekongwubba, som selvfølgelig var til meg, men som Magnus gjerne vil ha, og den er skikkelig kul. Den piper riktignok ikke lenger da... Men siden banen er til å bruke igjen har jeg håp om flere turer dit:)
Og så - det er bare 12 dager igjen...:)
Kjekk kar? Flaut lite skjegg selvfølgelig...
Ellers ser det ut til at tunefluehelvete er på vei bort for denne gang, og det vil si det går ann å gjøre fornuftige ting ute igjen. Og vi har vært en bitteliten tur borte på banen i dag og trent litt. Vi er vel ganske rustne om dagen (hæ??? mammas uttrykk, aner ikke hva det er snakk om?), men moro å trene i allefall:) Jeg trente på ruta, og etter mamma har kjøpt seg kastearm er det ikke grenser for hvor langt hun kan kaste og hvor langt jeg kan løpe rett fram:) Det blei straks litt annet enn når hun skal kaste selv, ikke særlig vits i å løpe av gårde da akkurat, da måtte jeg i tilfelle bare snu for å få ballen. Vi jobba også litt med sitt/stå, men som i så mange andre ting har ikke mamma det helt klart for seg hvordan hun skal gjøre det. Så det kommer vi mer tilbake til.
Hr. Olsen blir ikke til å kjenne igjen når det kommer en tennisball inn i bildet, han ser helt teit ut, får litt sånn bordercolliefjes og begynner å gjete ballen... det er visst det nærmeste HAN kommer himmelrike. Mannfolk - endimensjonale. Men om folka mine klarer å få satt noe av energien hans i system kommer han til å bli sykt flink, han er superrask, har en voldsom eksplosivitet, og jobber gjerne når belønning er rett. Akkurat nå er det altså tennisball, og en arveleke fra Walter. Det er en kamuflasjekongwubba, som selvfølgelig var til meg, men som Magnus gjerne vil ha, og den er skikkelig kul. Den piper riktignok ikke lenger da... Men siden banen er til å bruke igjen har jeg håp om flere turer dit:)
Og så - det er bare 12 dager igjen...:)
Kommentarer
Jeg skjelver fortsatt litt i hasene når jeg tenker på når sto der, nyklippet og så og si i netto'n og la hodet ditt på mine sterke skuldre....sukk...
Overhormonell kjærleikshilsen fra Walter
W<3M