Jeg er jo syk da!


Jeg har jo følt meg litt tufs i det siste, men ikke følt meg helt tatt på alvor. Eller - når jeg har lagt ansiktet i de riktige folder har jo mamma vært bekymra for om jeg kanskje har livmorbetennelse. Men det har ikke på noen måte hindret henne fra å være morsom på min bekostning, spøkt med at jeg tror jeg kanskje skal få valper, og all verdens små pinne-sokke-leke babyer jeg skal få osv. Men vi dro til dyrlegen i dag, til Ruth Anne Aas på Jeløy Dyreklinikk, og hun kunne fortelle at jeg HAR livmorbetennelse, og jeg skal opereres til onsdag. Og når hun hadde sagt det kjente jeg virkelig hvor syk jeg var, jeg lente med inntil dyrlegen og glippet med øynene og trengte straks en del mer trøst og oppmerksomhet.

Torsdag er jeg klar til sykebesøk. Vennligst ingen druer eller blomster. Men en rosa Kong Wubba? Eller grisehale (bare til meg da, de andre er ikke syke). Tror jeg bør få ligge i sofaen og nå. Er det ikke det alle nyopererte gjør da? Ligger i sofaen og roper etter service. Det eneste som er litt dumt er at vi snart skal passe Maximus en uke. Altså, det er ikke dumt, jeg har gleda meg masse (resten av familien er noe avventende til hvor fantastisk morsomt de tror det blir med tre riesen og en dverg), men nå må jeg vel sikkert holde meg litt mer i ro enn strengt tatt ønskelig. Maxi kommer på fredag for å øve på å være på besøk, for vi får planlegge det litt bedre da:)

Kommentarer

Milli sa…
Dette var skikkelig ugreie greier! Godt mams tok deg på alvor rimelig kjapt da! Sender deg mange god bedring-tanker, muligens kommer det en liten oppmuntring i posten til deg, så slipp postmannen frem, ikke bit ham i leggen!
Huffamei!
Stakkars lille du Martemus! Sender deg tonnevis med medfølende tanker, og håper operasjonen går fint :) Tror nok mora di kommer til å stelle fint for deg selv om hun prøver å tøffe seg med å tulle det bort.

God bedring snuppa!

Slengkyss

Populære innlegg