Uke 29 = Riesenläger

Jepp, da var altså en av de kuleste ukene i året over - igjen. Og vi gleder oss til uke 29 neste år!

Det startet egentlig lørdag kveld, da Olaug, Jan og lille Milli kom og overnattet hos oss. Lille Milli er en dverg, en vidunderlig søt en. Hun og jeg kan leke og leke og leke... og hun tåler alt og blir aldri sur. Helt ulikt en annen dverg jeg kjenner. Lille Milli er forresten halvsøster til Lone. Lone er en annen dverg jeg kjenner;)


Søndag ettermiddag var vi framme i Kopparbo, og her bodde vi hele uka. Oss til venstre, Milli med fam. til høyre. Det var veldig kjekt å reise sammen med erfarne campingfolk, så slapp folka mine å gjøre alle de feila de lett kunne gjort.

Lone og Toyas rom.

Etter en dag på leir er det allerede litt slapp stemning på kvelden...

Blir faktisk litt sliten jeg og. Selvom jeg har verdens vakreste og deiligste gummiknott (mamma som sier det altså) så blir jeg ganske sliten av å bruke den så mye.

Alle dagene utenom torsdag som var hviledag trente vi spor før lunsj, og lydighet etter lunsj. Det var så himla varmt der, så jeg var ikke med på all lydigheten da, men mamma og jeg trente nesten hver kveld.

Olaug og Milli jobber med håndtarget. Den lillle dvergen lærer utrolig fort! Og satser alt! Og kom på en innkalling rett i hånda og jeg var et lite øyeblikk redd for at hun skulle få et utseende som en pekingneser...

Men - se her. Dette er bare et eksempel. Vi er på RIESENläger!!! Men hvem trener og hvem står i bånd og ser på...?

Lille Milli og meg. Vi hadde det i grunn veldig kjekt.

Folka spiller kortspill og nekter å forklare meg reglene. Til gjengjeld nekter jeg å flytte hodet. Eller kroppen.

Toya og Lone trente en del agility. Men på alle bildene vi har ser det ut som om bare Toya trener agility...

Klargjøring av spor. Mamma har jo som kjent litt tungt for å ta instruksjon, så det tegnes og forklares...

Men - sånn sportrening går visst i stor grad ut på å ha pause. Det var termokopper og stolsekker og macka og eple rett som det var og hele tiden.

Lille Kia - svart dverg. Vi trente mye sammen med henne og matte Ingrid. Kia går elite lydighet og har opprykk til lägre i spor - kjempeflink liten dverg!

Hallo!!! Plutselig tok ei dame og løp ut i skogen og gjemte en av lekene mine!!! Dette har jeg sagt i fra om før, at det kommer virkelig ikke på tale! Går ikke ann å ha et sånt slapt forhold til MINE verdisaker, og jeg skjønner ikke at mamma kan tillate det. Det var visst meninga at jeg skulle løpe rundt i skogen der helt til jeg fant leka mi - og HURRA så flink jeg var! Pøh - når kong Wubba blir kastet et sted i skogen så HENTER JEG DEN OG SÅ LEVERER JEG DEN VEL IKKE TILBAKE! Hvem vet hva de kan finne på med lekene mine da? Så feltsøk var fort over for mitt vedkommende. Mamma kan i tilfelle legge ut noen av sine egne fineste ting, så skal jeg vurdere og forhandle om jeg skal hente dem inn igjen.

Så var det landskamp - Norge, Sverige, Danmark og Finland. Norge var de moralske vinnere, mens Sverige som arrangerte stilte med svenske dommere og hadde et såpass løssluppent/innviklet forhold til reglene at det visst pussig nok ble til at Sverige vant.

Dette er IPO 2 hund som er midt i øvelsen innkalling.

Jaggu sa jeg tempo...

Trine og Atlas kjemper seg forbi fotballspillende svensker midt i banen.

Lone fikk besøk av en kjekk ung mann som heter Totto. Men hun visste ikke helt å sette pris på besøket. Ikke så ofte hun har kjekke fyrer på besøk kanskje.

Nina, Rasmus, mamma og jeg har vel tidenes dårligste treningsøkt. Lite som fungerte i grunn. Det var sinnsykt varmt, da er ikke jeg særlig tess. Rasmus synes det lukta dame overalt.

I Sverige spiser man røkt Emilskinke.

Men altså - igjen - noen som husker hvor vi er? Jo på RIESENläger. Her står jeg. Mens dvergene løper rundt.

Lone må også stå litt bak lås og slå -

mens denne får gjøre akkurat hva den vil. For hvis jeg er ute "vil hun bare rive ned alt!"

Så er det lørdag kveld - og slutt på kreftene.

Vi har pakka ned forteltet igjen, og søndag morra drar vi hjem.

Det har vært ei helt super uke - masse god trening og mye trivelig sosialt. Veldig hyggelig å reise med Milli, Olaug og Jan - det gjør vi lett igjen. Møtte ellers mange trivelige mennesker - både kjente og helt nye bekjentskaper.

Jeg var påmeldt i spor. Første spor var ikke så veldig bra - en stund siden sist - må komme igang liksom. Men så blei det bare bedre og bedre. Og siste spor hadde tre veioverganger, mange vinkler og mye skiftende terreng. Men - det aller beste - er at mamma har blitt mye bedre til å skjønne hva jeg driver med; når jeg faktisk er på sporet og når jeg bare sjekker ut litt. Jeg mener fremdeles at en rimelig arbeidsfordeling burde være at mamma plukker pinner siden jeg sporer. Jeg nikker til pinnene, så bare hun følger med kan jeg ikke skjønne at det skal være noe problem. I følge mamma er det visst et problem. Da får hun bare belønne meg godt nok og trene mer på dette utenom spor så skal jeg vel plukke disse pinnene.

Neste år håper vi å se flere kjente der; vi har utfordret Jan og Eli til å komme og invitere med sine valpekjøpere, og håper også veldig at Stine og Nina også kommer!