Trening i byen (og en hund er en hund)

Vi kjørte Toya på spilling i går, og så fikk Lone og jeg trene litt rundt i Moss by. Den Lille er jo redd for at vi andre ikke legger merke til at det kommer et menneske, et barn (som jo selvfølgelig også er et menneske), en syklist, en katt, en hund eller annet som kan bevege seg helt av seg selv, og prøver derfor å hjelpe til så godt hun kan med å bjeffe så mye som bare hun kan og knurreknurreknurre. De voksne her i huset har vært litt for slappe med å ta tak i dette synes jeg, og jeg synes det rett og slett er litt flaut. I går gikk altså Lone og mamma rundt omkring, og hver gang Lone så på et bevegelig emne uten å lage lyd fikk hun belønning. Fikk til mange belønninger i går, men det må jo en del mer regelmessig og systematisk trening til. Snakket med Nina som mente at (i flg. Kathy Sdao) vi burde trene litt der det ikke er altfor mye folk, helst i kontrollerte former, dvs. at det kommer et menneske, Lone er stille og får masse belønning for det, så går det litt tid før det kommer et menneske igjen, sånn at det blir VELDIG tydelig for hunden hva hun får belønning for, og at dette rekker å synke litt inn før neste runde. Her vi bor i Svinndal skulle det ikke være det minste problem å få det til å gå litt tid mellom hver gang vi møter er menneske...
(Kl. 11.05 - nytt innspill fra Nina via Kathy Sdao: hunden skal alltid belønnes når den ser en annen hund, menneske, syklist etc - uansett om den bjeffer, knurrer osv, dette for å skape gode assosiasjoner til disse møtene - dvs. vi er inne på klassisk betinging - vi ikke trener inn en ny atferd nå, men skaper positive følelser rundt det å møte noen. Senere kan vi evt. legge inn at vi vil ha en bestemt type atferd i lignende situasjoner.)

Jeg skulle også ut å gå i byen for ren sosialisering, men jeg synes bare det er kjekt å gå litt rundt og møte folk jeg, så det ble heller trening på lineføring og fri ved fot i gågata. Fungerte i grunn ganske bra, så lenge mamma glemmer at det er folk rundt og bare ser meg liksom, så er jeg på nett jeg. Så vi gikk og gikk, og fulgte mønster i brostein til vendinger og holdt. Helt til det stoppa ei dame og ville prate hund med mamma... og mamma biter på og skravler i vei... og så måtte vi hente Toya :)

Nevner til slutt for spesielt interesserte at en hund er en hund og ikke en sau eller geit.