Valpedagbok

Litt mer om Otto-beibien. Vi driver med saker og ting, sånn at han skal bli en god samfunnsborger. Sånn personlig synes jeg det er greit å være litt tydelig i talen. Det har funka helt fint de første dagene, men jaggu hadde han i kveld bestemt seg for at det ikke telte. Så jeg får bli enda tydeligere tror jeg. Jeg overser uønska atferd til en viss grad, men han vet jo ikke akkurat når en viss grad er oversteget, så da må jeg bare forklare han det. Eller rømme ned i sofaen sammen med pappa. Han er søt altså, og kommer sikkert til å bli en fin fyr. Men jeg gleder meg litt til han er ferdig med å være beibi jeg da. Sa til mamma at hun skulle prøve å få tatt med seg Izor hjem i stedet, han ser nesten helt lik ut som Magnus og er ferdig med beibigreiene. Men neida, det ble det vesle bøllefrøet vi fikk i stedet.

Men altså, det skal jo bli en god samfunnsborger ut av han, så folka prøver å gjøre det sånn at han (jeg og da, det har vært en avtale siden lenge siden) får oppleve noe nytt hver dag. Så vi er litt på farta, og går turer på nye steder. I går, lørdag, var folka avgårde og henta hjem vogna mi og handla, og Svensken var med. Han og mamma var utafor butikken og titta på livet mens pappa handla. Og heldigvis kom det noen folk bort og hilsa på han. Mamma er jo bekymra for alt, bl.a at han skal være reservert. Det er han ikke. Vi møtte tilfeldigvis Helma som har halvsøstera hans (Klara), og de avtalte å møtes igjen.

Han har fått trent litt på å kjøre bil. I bur. Det er ikke særlig stas. Det er egentlig ganske mye grining. Men sånn er´e bare prøver jeg å si. Det er ingen som er fornøyd med å utelukkende oppleve det Svinndal har å by på. Derfor MÅ det bli litt kjøring.

Ellers har vi vært en del i skogen da. Jeg har fått gått spor - pappa la et 500 meter langt spor til meg, og det var veldig greit for meg å gjøre litt sånn voksenting. Pappa hadde lagt et supert spor, med diverse vanskeligheter: langt, skiftende underlag, liggetid 2 timer, kryssa sitt eget spor og serpentiner. Og det var som det har vært før, det som jeg synes er litt vanskelig er når noen har kryssa sitt eget spor, da hopper jeg egentlig lett over hele den biten jeg og går videre. Om det er et menneske som har gått seg bort ligger det jo helt klart ikke igjen i den runden der allikvel, siden det har kryssa sitt eget spor og helt tydelig gått videre. Men uansett, noe å trene videre på.

I dag har vi vært hos mormor og hjelpa til i hagen. Dugnad heter det. Og vært på besøk inne. Og så har vi gått tur i området der. Mormor mener å huske at jeg var ganske aktiv og slitsom som liten, mye mer slitsom enn Otto, og at jeg beit (????) mye mer enn han, men der husker hun helt feil, hun er gammel stakkar, mormor altså.

Legger ved litt bilder jeg, om sånn dagene her går liksom. Du kan trykke på bildene så blir de større.

Dette er ikke lov.

Derfor gjør vi det bare når ingen ser oss.

Jeg gikk inn og la meg i den store hundesenga i håp om litt fred, men ser du hvem som er med?

Bus

Papsen kommer

Paps

Noen ører som må tapes snart:)

Mer bus

La meg ved siden av han i senga sånn så han skulle roe´n litt liksom,  han klarer det stort sett selv, men noen ganger koker det liksom over.

Men heldigvis er det en del soving da.

Hos mormor

I hagen, vi har dugnad som du ser

Sjekker ut saker. Det er viktig. 

Mams leser medsendt lektyre fra oppdretter Sverige. Jeg bryr meg egentlig ikke.