Blæææh!!! - og den som gir seg har tapt

Mamma kom hjem fra trening i Råde med tårer i øya og sur og lei. Det var det jeg visste - hun skulle tatt med meg - da hadde det hele bare vært en dans på roser :D

I stedet velger hun å ta med grobianbror for sosialisering på agilitytrening - og han bruker all sin energi og alle sine krefter på å prøve å få dratt med seg mamma på jakt etter små hunder rundt i ridehallen. Og fortsatt jakten her hjemme på Puddel-Ruben som var ute på kveldsturen sin. Så mamma kommer hjem her og lyser forbannelser over både det ene og det andre. Jeg trøster så godt jeg kan - samtidig som jeg veldig forsiktig ymter frampå om at vi har kanskje ikke vært flinke nok til å sosialisere han? At det kanskje ble i overkant mye for en ung mann som lever det meste av sine dager ganske så skjerma her i Svinndal - som man trygt kan si ligger in the middle of fucking nowhere? Og at vi kanskje skal ta han med til byen - jeg elsker å gå i byen og treffe folk så jeg kan sikkert hjelpe til. Da mamma hørte det ble hun litt gladere og tørket tårene og kom til slutt på at den som gir seg har tapt. Og mamma er ingen taper. Hvis noen har lyst på besøk av en riesengrisen på sosialiseringstreningstur er det bare å si i fra. Jeg er med som støttekontakt.

Legger inn bilde av grobianbror: