Hundcampus del 2

Det er noen flere lure ting fra Hundcampus jeg ikke skreiv om sist, derfor skriver jeg litt mer nå. Men får sikkert ikke med alt nå heller.

Vi hadde flere øvelser inne. Det var noe som het Minisøk. Øvelsen gikk ut på at det i en boks/liten sandkasse ble lagt ned et lite formål, for eksempel en lærbit, og den skulle jeg finne. Det foregikk sånn at mens jeg ikke fikk se den lille sandkassa, la mamma ned en liten bit der. Så blei jeg henta og måtte sitte fint og rolig, og se ned på kassa før jeg fikk tegn til å begynne å jobbe. Eh… altså… skjønte jo ikke helt, så første gang spiste jeg lærbiten, neste gang gravde jeg i sandkassa så det blei sand overalt, men dette var visst ikke helt hva vi var ute etter. Så da… når jeg fulgte litt med så fikk jeg jo ikke belønning for dette, men derimot når jeg bare lukta på lærbiten – se da skjedde det noe! Dette er visst en veldig lur ting å lære seg. Aller først er det jo en trening for at hunden, i dette tilfellet meg, skal lære seg å søke systematisk fra en bestemt retning, siden tar man jo denne ”ruten” med seg ut der man skal jobbe med spor, og gjør tilsvarende øvelse der, men da blir det en ”innstillingsøvelse”, dvs. hunden, i dette tilfellet meg, lærer seg å jobbe på det underlaget som er akkurat der sporet skal gå. Ganske snedig spør du meg :-)

Vi jobbet også på bane. Og jeg må også her sitte i ro før vi kan starte.

Det var i prinsipp mye det samme som på plattform, jeg skulle markere hvor det var lukt av mamma. Dette er en sånn innredning vi fint kan ha i stua hjemme. Jeg har ikke så mange andre hobbyting å drive med inne, så dette blir bra! Her er mamma med og prøver å få meg nysgjerrig. Det funker det!

Selvfølgelig så har jeg best luktesans, og selvfølgelig skal ikke mamma stikke nesa i mine saker!


Ute jobba vi med sporopptaksøvelser, og også med hvordan man kan gjøre det med hunder (les: meg) som synes sporet i seg selv er så forsterkende at belønning blir bare unødvendig distraksjon (lekene mine er plutselig der, eller mamma skal plutselig midt i et spor på død og liv gi meg godbiter… synes ikke det passer seg helt når jeg er på jobb). Det vi gjør nå i stedet er at vi tar en liten pause, går ut av sporet, venter litt, og går så inn på sporet igjen akkurat samme sted. Det er ok, for da er i allefall ikke nødvendigvis sporet slutt selv om vi går bort fra det.

Idefix ble forresten så vanvittig forelska i mamma! Han fulgte etter henne, peip og maste, ville bare sitte på fanget (og også gjøre andre unevnelig ting), men han er nå søt da :-)

Vi har vært på tur, men nå har jeg blitt kjent på Hundcampus, og veit alt det morsomme vi kan gjøre inne, så jeg har det travelt!