Ok - skal få et hjørne av min blogg
Offisielt så er jeg fornærmet og sur.
Uoffisielt - så er den lille hunden faktisk ganske søt. Ho er bittelita, men ganske tøff i barten allikevel. Når jeg ser det nå så tror jeg dette kan bli litt trivelig allikvel. Det er selvfølelig noen ting som må gjøres ganske klart sånn fra start av, men ser litt mer positivt på det hele nå.
Vi, altså Toya, mamma og jeg, dro til Birkeland på onsdag. Der løp jeg rundt alle veier og fikk hilse på både den biologiske mamman min, og div. andre familiemedlemmer. På kvelden ble jeg (skam)klippet av mamma. Ho mener at ho må lære seg å klippe selv, så med Monica som instruktør tro ho til. "Oops!" hørte jeg stadig, og kort ble jeg. Monica har et mye bedre håndlag med dette, synes mamma kan nøye seg med å observere de som virkelig kan det, i stedet for å prøve seg selv. Vel, resten av kvelden var jeg inne i stua sammen med de andre. Det var i grunn veldig hyggelig. På natta sov mamma, jeg, Toya og Lone i campingvogna. Neste dag gikk vi lang tur, mange riesen og småskjegg. Det var Jan, Thomas, Nikita, Candy, Trofast, Dole, Hekla, Betty, Kasper, Lone, Connie, Toya, mamma og jeg.
Skulle ønske hele familien Schnau-Sør bodde litt nærmere oss. Hører mamma si at ho er veldig glad for at vi har akkurat de oppdretterne vi har, de er alltid blide og hyggelige, og vi får alltid svar og hjelp når det er noe vi lurer på. Gleder oss til kenneltreff i september.
Her er Jan og noen av hundene
Vi har kommet hjem (Toya og robothunden sin)
Sånn har pappa og jeg det da
Vi venter på mat - nå er visst plutselig jeg litt mer interessert og...
Men dette ble litt for nærme... jeg prøvde meg på et lite stunt for å spise opp maten til Lone først, men der var mamma kjapp gitt! Så det ble med det ene forsøket.
Så ble det visst kvelden for den lille. Ho sover i senga hos Toya.
Uoffisielt - så er den lille hunden faktisk ganske søt. Ho er bittelita, men ganske tøff i barten allikevel. Når jeg ser det nå så tror jeg dette kan bli litt trivelig allikvel. Det er selvfølelig noen ting som må gjøres ganske klart sånn fra start av, men ser litt mer positivt på det hele nå.
Vi, altså Toya, mamma og jeg, dro til Birkeland på onsdag. Der løp jeg rundt alle veier og fikk hilse på både den biologiske mamman min, og div. andre familiemedlemmer. På kvelden ble jeg (skam)klippet av mamma. Ho mener at ho må lære seg å klippe selv, så med Monica som instruktør tro ho til. "Oops!" hørte jeg stadig, og kort ble jeg. Monica har et mye bedre håndlag med dette, synes mamma kan nøye seg med å observere de som virkelig kan det, i stedet for å prøve seg selv. Vel, resten av kvelden var jeg inne i stua sammen med de andre. Det var i grunn veldig hyggelig. På natta sov mamma, jeg, Toya og Lone i campingvogna. Neste dag gikk vi lang tur, mange riesen og småskjegg. Det var Jan, Thomas, Nikita, Candy, Trofast, Dole, Hekla, Betty, Kasper, Lone, Connie, Toya, mamma og jeg.
Skulle ønske hele familien Schnau-Sør bodde litt nærmere oss. Hører mamma si at ho er veldig glad for at vi har akkurat de oppdretterne vi har, de er alltid blide og hyggelige, og vi får alltid svar og hjelp når det er noe vi lurer på. Gleder oss til kenneltreff i september.
Her er Jan og noen av hundene
Vi har kommet hjem (Toya og robothunden sin)
Sånn har pappa og jeg det da
Vi venter på mat - nå er visst plutselig jeg litt mer interessert og...
Men dette ble litt for nærme... jeg prøvde meg på et lite stunt for å spise opp maten til Lone først, men der var mamma kjapp gitt! Så det ble med det ene forsøket.
Så ble det visst kvelden for den lille. Ho sover i senga hos Toya.
Kommentarer
PS: Blir spor på mandag, litt senere på formiddagen. Østmarka. Bli med??