Lille Lone...

... er så søt! Må innrømme det. Men ho er så bittelita! Høres ut som en kolibri når ho rister på øra, tjihi. Men ho er en liten pusekatt da. Jeg vil så veldig gjerne at vi skal leke litt, men det vil ho IKKE. Og da er rett bort til Toya med en gang. Litt sladre-Lone egentlig. Pappa prøver å forklare meg at det er det samme som om vi skulle tatt inn en fjording, at det blir samme størrelsesforholdet, og at kanskje ikke jeg ville synes det var noe kult. Men nå skal vi vel aldri ta inn noen fjording da, så det var vel en heller teit forklaring. Lone er liksom gullungen til Toya da, og ser ut til å bli ganske bortskjemt (eh...)

Men uansett så har vi fått trent litt i dag. Jeg har trent på fri ved fot, jeg går stadig ganske bra i korte strekker, men faller ut etter litt tid. Trente innkalling, kommer som bare det. Hadde en perfekt innkomst, og en skjev. Får trene det for seg. Trente også en del venstrevendinger, en del går bra, og noen ikke. Trente også rygging. Så måtte jeg sitte i bur, så lille Lone skulle trene. Ho trente kontakt, og starten på fri ved fot, dvs. at Toya går baklengs og belønner når Lone ser på ho. Synes ho fikk det til bra jeg. Og ho var kjempeflink til å leke (med leka mi!!!) Så hadde de noen motivasjonsinnkallinger, hvor Toya løp over plen med leka, mamma holdt igjen den lille, og så slapp ho, skal si Lone løp til Toya.

Vi er begge meldt på kurs i høst da, Lone skal på agilitykurs i september, og jeg på konkurransekurs i august/september.

Lille Lone og kaninhunden sin (harahund?)

Leketrening

Når Lone får være i sofaen, må jo jeg også. Noe annet hadde da virkelig vært urettferdig!
Sjekk den lille kroppen som ligger rett ut i senga mi. Med mitt bein.

I Sverige hadde de egen riesensjokolade...