Realistiske målsetninger og en stjålet sokk

Hmmm, altså, det er visst ikke helt greit å være mamma, her svinger det virkelig i humøret. Fra stor entusiasme og voldsomme teoretiske planer for min trening, til brutale mageplask ute i den praktiske virkeligheten (mamma mente at jeg fra nå av fikk bli turhund, for hun var jo HEEELT udugelig til noe som helst), for å være i himmelen igjen når jeg holdt apporten mens hun slapp. Jaja, glad jeg bare er en enkel riesen. Men det dreier seg nok litt om å sette seg realistiske mål, og ikke prøve å få med for mye på en gang. Og være glad og positiv for alt vi får til, og huske å leke godt med meg. For jeg merker når mamma er misfornøyd, og da gidder ikke jeg å gi noe særlig heller. Sånn er det bare. Og så kan vi ikke lære oss kl. 2 programmet på ei økt liksom. Dessuten har jeg operert i foten, så jeg skal være litt forsiktig, vil at det skal være bra når vi reiser på Riesenleir om ei uke.

Men altså, nå i kveld da, så skjønte jeg plutselig at jeg skal holde på apporten selv om mamma slipper. Ikke vanskelig i det hele tatt det, når det bare blir forklart på rette måten! Jeg holder på apporten, mamma driver med "omvendt lokking" som hun kaller det, og da slipper jeg ikke før jeg får beskjed (det er i tilfelle dumt av meg å gjøre det, da går jeg glipp av belønning). Jeg er veldig glad i å stjele folks sokker (helst rene, finner dem selv om de er lagt pent bort), så da tenkte mamma at en stålet sokk likesågodt kunne brukes som belønning:-) Legger ved bilde av det avanserte treningsutstyret vi bruker: